1. Hvordan foregår behandlingen?
Mikrovaskulære transplantater
Mikrovaskulært transplantat vil si transplantasjon av vev med blodsirkulasjon ved hjelp av mikrokirurgisk teknikk.
Transplantatet tas ut med arterie og vene fra et egnet donorsted og monteres som erstatning for tapt eller fjernet vev hvor
blodårene i transplantatet kobles til henholdsvis arterie og vene i nærheten av mottagerstedet (som oftest på halsen).
Mikrovaskulære transplantater brukes for å rekonstruere manglende deler av kjevene eller enkelte andre deler av ansiktet.
Vev kan gå tapt ved skader slik som f.eks skuddskader, eller i forbindelse med fjernelse av svulster (både ondartede og
godartede). Behovet for slike transplantater oppstår når vevstapet er over en viss størrelse, og hvis pasientens funksjon
ikke blir akseptabel uten slik rekonstruksjon.
Et av de vanligste eksemplene på dette inngrepet i kjeve‐ ansiktskirurgi er fjernelse av en større del av underkjeven på
grunn av en svulst. Man kan da benytte mikrovaskulært transplantat fra legg (fibulagraft) eller fra hoftekam/ bekken
(crista iliaca graft). Disse transplantatene kan bestå av ben, muskel og hud med blodårer. Transplantatet vil «overleve» på
mottakerstedet ved at blodårene i transplantatet kobles til blodårer på halsen. I mange tilfelle kan det settes
tannimplantater i det transplanterte benet.
Det brukes mange forskjellige slike transplantater avhengig av hvilket tapt vev som skal erstattes. Foruten de to typene
nevnt ovenfor som inneholder ben, er det i ansiktet benyttet ulike mikrovaskulære bløtvevstransplantater. De mest brukte
av disse er radialislapp (hud og fascie fra underarm og såkallt ALT (anterolateral thigh) lapp som hentes fra øvre del av
låret. Andre typer transplantater er også i bruk.
I de fleste tilfelle er de mikrovaskulære transplantasjonene vellykket ved at det transplanterte vevet overlever, og vanligvis
vil det bety en betydelig gevinst for pasienten funksjonelt og utseendemessig. Dette er imidlertid vanskelig og krevende
behandling og suksess kan ikke garanteres. Hvis transplantatet mister sin blodsirkulasjon for eksempel på grunn av
blodpropp, vil det oftest være behov for å fjerne det. Det vil i så fall bli behov for alternative løsninger som også kan
fungere. Røyking er svært uheldig og kan umuliggjøre vellykket resultat av mikrovaskulær transplantasjon.
Rekonstruksjon med skinner
Rekonstruksjonsskinner er solide titanplater som festes til ben med skruer. I ansiktet er dette aktuelt i rekonstruksjon av
underkjeven. Skinnen festes med skruer på hver side av det manglende avsnittet av underkjeven, eventuelt bare på en
side. Ved tap av en større del av underkjeven kan en rekonstruksjonsskinne gjenopprette kontinuiteten i kjeven som er
viktig for å ha adekvat funksjon. Stabil sammenhengende underkjeve er som oftest en forutsetning for å spise og snakke
på mest mulig normalt vis. Det er vanligvis ønskelig å transplantere ben, for eksempel fra hoftekammen (med eller uten
blodforsyning) og så feste dette benet til rekonstruksjonsskinnen med skruer. Hvis bendefekten er mindre enn ca 5 cm vil
et bentransplantat fra hoftekammen uten egen blodforsyning som regel gi et godt resultat. Dette forutsetter god
blodsirkulasjon i vevet rundt og infeksjonsfrihet.
Hvis kjeveleddsdelen av underkjeven i tillegg til øvrige deler av underkjeven mangler (gått tapt ved skade eller fjernet på
grunn av sykdom) monteres et kjeveleddshode i metall på rekonstruksjonsskinnen. Dette viser seg å kunne fungere
tilfredsstillende.
I noen tilfeller er en rekonstruksjonsskinne alene uten samtidig transplantasjon av ben en brukbar løsning. Dette er å
betrakte som en slags nødløsning, men kan utgjøre en betydelig forbedring sammenlignet med ingen rekonstruksjon.
|
|