Assist2net
 
 
Du er her:Forside-Tilstander og Behandlinger-Ortognatisk kirurgi Bittkorrigerende kirurgi
1. Navn på behandlingen
Behandling av vekstforstyrrelses i kjevene med en kombinasjon av regulering av tennene og kirurgi.

2. Kort beskrivelse av behandlingen
Det er i hovedsak fire forskjellige kirurgiske teknikker som brukes for å behandle bittfeil. Enten ved å bruke en teknikk
alene eller ved å bruke to i kombinasjon er det mulig å korrigere de fleste bittfeil. De forskjellige bittfeilene som
behandles er underbitt, overbitt, åpent bitt, dekkbitt og skjevt bitt. Målsetningen med behandlingen er å få et best mulig
bitt, men det kan også gi en estetiske gevinst og bedre tannstilling grunnet regulering av tennene. Regulering av tennene
før operasjon er nesten alltid nødvendig.

Teknikkene beskrives kort her:

Bilateral sagittal split osteotomi (BSSO):
Det er den hyppigst brukte teknikken innenfor ortognatisk kirurgi. Det lages et kontrollert brudd i underkjeven foran
kjevevinkelen. Underkjeven kan da flyttes i alle retninger og det gjør at teknikken kan brukes ved mange forskjellige bittfeil
(underbitt, overbitt, åpent bitt, dekkbitt og skjevt bitt).

LeFort I osteotomi:
Her lages bruddet i overkjeven. Denne teknikken brukes også hyppig. Overkjeven kan flyttes både fremover, oppover og
nedover men ikke bakover. Teknikken kan brukes ved underbitt, åpent bitt og skjev overkjeve.

Vertikal ramus osteotomi (VRO):
Her lages bruddet i underkjeven nærmere kjeveleddet enn ved bilateral sagittal split osteotomi. I hovedsak brukes denne
teknikken ved underbitt uten større skjevheter.

Hakeplastikk:
Her lages et horisontalt brudd av hakespissen som kan flyttes fremover hvis haken er liten eller til siden hvis haken er
skjev. Det er mulig å flytte haken bakover eller forkorte haken, men det gjøres sjelden da effekten er liten grunnet at
bløtvevet ikke følger med.
Det er også mulig å legge inn implantat for å forstørre haken.

Ved alle teknikkene settes kjeven sammen i ny posisjon med små titanplater eller skruer.

Det er svært sjelden det er nødvendig å låse bittet etter operasjon, men i noen tilfeller brukes det strikkdrag mellom
overkjeve og underkjeve.

3. Hvorfor gjennomføres behandlingen?
Behandlingen er ganske langvarig og skjer gjennom et samarbeid med Det Odontologiske Fakultet kjeveortopedisk
avdeling, privat kjeveortoped (reguleringstannlege) og kjevekirurgisk avdeling på Ullevål (OUS). Det er vanligvis lite
kostnader ved behandlingen da man får det meste av reguleringsbehandlingen dekket når den må kombineres med kirurgi.
Først tar man kontakt med en privat kjeveortoped (reguleringstannlege) som henviser til kirurgimøtet på Det
Odontologiske fakultet, kjeveortopedisk avdeling. Der blir det lagt en plan og man blir informert om fordeler og ulemper
ved behandlingen. Som oftest må man ha regulering i 1‐2 år før den kirurgiske behandlingen. Dette gjør man for at
tannbuene skal passe best mulig sammen etter forflytningen av kjeven. Deretter har man ofte regulering i ca 6 måneder
etter operasjonen for å stabilisere bittet og gjøre de siste korreksjoner av tennenes plassering for å få et best mulig bitt.

4. Hvordan kan jeg forberede meg?
Hvis man har visdomstenner må de i mange tilfeller fjernes 6 måneder før operasjon. Man får som regel beskjed på
kirurgimøtet på det Odontologiske Fakultet om det er nødvendig. Med tanke på den kirurgiske delen av behandlingen skal
man faste fra 24.00 før operasjonsdagen. Det betyr at man verken skal spise, drikke, snuse eller røyke. Man skal helst skylle munnen med Corsodyl på operasjonsdagen like før operasjon og det hjelper sykepleierne med.

5. Hvordan foregår behandlingen?
Operasjonen foregår i narkose, så det er det ingen ubehag med.

6. Gjør det vondt?
Etter oppvåkning får man smertestillende medisin og eventuelt kvalmestillende medisin ved behov. Man kan oppleve noe
ubehag de første dagene etter operasjon, men som oftest går det ganske greit.

7. Hvor lenge varer behandlingen?
Man blir innkalt første hverdag før operasjon og da blir man innskrevet på sykehuset, man tar blodprøver og man snakker
med anestesilege. Operasjonen varer som regel mellom 1 og 5 timer alt ettersom hva som skal gjøres. Etter operasjonen
må man regne med å bli på sykehuset fra 1‐3 dager.

8. Hva skjer etterpå?
Når man blir utskrevet får man sykemelding i 2‐6 uker og resept på smertestillende hvis det er nødvendig.
  
9. Bivirkninger og komplikasjoner
Hvis man får utført BSSO er det ca 50 % risiko for permanent nerveskade med endret følelsen til vanligvis deler av
underleppe og hake. Ved varig nerveskade er vanligvis følelsen nedsatt, men man kan også føle prikking, øket følelse eller
manglende følelse. Rett etter operasjonen har veldig mange nedsatt eller manglende følelse i området, men det blir
vanligvis bedre etter hvert og 50 % får tilnærmet normal følelse. Hvis det blir varig nerveskade er dette ikke synlig og over
90 % av de som blir behandlet med BSSO er fornøyd når de blir spurt 3 år etter operasjonen. Det er få pasienter som er
plaget av det hvis de skulle få endret følelse i undeleppe/hake.

Ved Lefort I operasjon er det vanligvis relativt lite bivirkninger, og det er få som klager på nerveskader, selv om det kan bli
litt endring i følelsen i tannkjøttet og ganen.

Ved VRO er det lite klager da det er svært sjelden det blir nerveskade, men man får et arr på ca 2,5 cm nedenfor øret på
begge sider. Dette arret er lite synlig ved kontroll etter 1 år.

Ved hakeplastikk kan man også få noe endret følelse til underleppe og hake, men vanligvis kommer det meste eller all
følelse tilbake.

Med tanke på nerveskader kan man gjøre seg håp om forbedring de første 2 år etter operasjonen. Gjenværende
nerveskade etter 2 år anses for å være permanent.

Ellers er det vanlig med hevelse, blåmerker og noe ubehag i den første fasen etter operasjonen.

Gapeevnen er ofte redusert etter operasjon. En til to uker etter operasjon er det fint å starte med gapeøvelser. Det går i
hovedsak ut på å gape rett opp og målsetningen er å gape over 3 fingre etter noen uker.

Vanligvis blir titanplatene værende i kjeven og gir lite eller ingen problemer. Skulle platene bli blottlagt eller det skulle bli
infeksjon ved platene fjernes de, men da som oftest minst 3 mnd etter operasjon. I over 95 % av tilfellene blir platene
værende.

Dette var mye negativt, men man skal ikke glemme at over 90 % er fornøyd etter operasjonen og de fleste opplever bedre
tyggefunksjon, bedre utseendet og bedre tannstilling sammenlignet med før operasjon.

10. Forholdsregler
Det er viktig å spise myk mat i 6 uker etter operasjonen. Man skal heller ikke løfte tungt da man ofte presser tennene
sammen i slike situasjoner. Kontaktsport bør man også unngå minst 6 uker etter operasjonen for å unngå å få slag mot
ansiktet. Platene holder kjeven i riktig posisjon, men de tåler ikke at man tygger på dem. Etter 6 uker har bruddene grodd
og man kan da tygge vanlig og gjøre det samme man gjorde før operasjonen.

11. Oppfølging
Hvis det er sting som skal fjernes får man ofte en time på kjevekirurgisk poliklinikk 1‐2 uker etter operasjon evt avtales det
med fastlege for å fjerne sting. Ellers følges man opp i vanligvis 3 år med flere kontroller på Det Odontologiske Fakultet,
kjeveortopedisk avdeling. I noen tilfeller blir man bare fulgt opp 1 år, men det får man beskjed om. Det er viktig at man
møter til disse kontrollene slik at eventuelle endringer over tid blir registrert, både med tanke på om bittet holder seg
stabilt og registrering av endringer med tanke på evt bedring av nerveskade. Det er et nært samarbeid mellom
kjevekirurgene på OUS, Ullevål og kjeveortopedene på Det Odontologiske Fakultet. Hvis det skulle bli problemer diskuteres disse i fellesskap.
Copyright 2014 Norsk forening for Maxillofacial kirurgi - E-post: maxillofacialkirurgi@gmail.com Nettsiden er utviklet av: A2N Digitalbyrå
 
 
Dine Logo